Det går fort mot Nord

Den siste etappen er blitt preget av store svermer mygg, steinur og store sletter. Med andre ord en ganske så kjedelig etappe. Været har vært greit men mye tåke og glatte steiner, så det har vært krevende og slitsomt for ikke minst hodet å gå. Mye å passe på med hvor hunden går i steinura som vi må følge etter for ikke å dra i båndet. Skoene er blitt helt revet opp så godt er det at jeg (Kim) har fått sendt opp et nytt par.

Vi fikk begge ganske så samtidig en følelse at turen har nådd det den klarer å gi oss i naturopplevelser, så vi ser så frem til å komme til Nordkapp at det kan nevnes haiking med en finsk buss ut fra Skibotndalen (vi hadde en lapp med 'Skadet hund, trenger transport' og prøvde å haike uten hell før den bussen kom), overnatting i Skibotn på en brygge, pirattaxi med en interessant bygdekar og fremtidig buss ved Alta.
Myggen blir bare værre, fjellene er forsvunnet og viddene blir åpne og bare transportetapper, og med så mye som venter hjemme av jakt, forberedelser til jakt og veidemannsliv i god gammel furuskog (!)i østmarka, og sjøfiske og det som er, så føler vi turen ikke trenger å dra seg lengre ut enn nødvendig.

Vi sitter nå i Reisadalen og hatt to overnattinger her har spist godt med kjøttmat før vi om noen timer drar videre mot Alta.