Bursdagsfeiring ved Føllingstua

Vi kom ned på vei Torsdag etter en liten men regnfull etappe og ble hentet i bil og kjørt til Føllingstua camping hvor begge familiene hadde lagt seg inn på hytte og skulle være til Lørdag. Her ble det god mat hos de som driver stedet som vi kjenner med gode kaker som dessert!

Utstyr ble tørket, god mat fortært og Snåsavannet ble prøvd med fiskeutstyr uten noe hell. En kamerat fra hjemtraktene er på vei oppover nå og skal være med et par etapper, så blir fra mandag av tre stk på vei mot Nord. Hvor lenge vi blir tre stk er enda uvisst, men han blir med så lenge han kan.

takker for alle kommentarer

Er hyggelig å se så mange som er innom siden vår og følger oss og kommenterer innleggene våre! Grunnet strømforbruk, mye overskyet og dårlig dekning gjør at vi ikke har så mye strøm og anledning til å svare på de fleste av de, men blir høytlesning i flokken når det oppdages at nye kommentarer er kommet :)

I dag har vi hatt en hard, nydelig og minneverdig dag! Startet sent i dag ( kl 13.10) og været blåste seg opp mot liten storm som vi fikk midt oppe på fjellet. Etter en blytung høydestigning fra hytta begynte hundene å trekke med livet som innsats på den glatte og noe kronglete fjellheimen. Deretter kom stormen med kraftig regn, sludd og til slutt haggel i flere timer. Gikk over til skogsterreng utover dagen og de søkk våte myrene og fonner med råttent snø ble vår følgevenn flere timer til slutten av dagen.
MEN, minuttet før vi tok lunsj (kl 16.30) seilet en svær kongeørn rett foran oss. En rovfugl vi har lengtet etter å se. Og da vi hadde fått kokt opp vannet stirret vi begge våte, kalde og i helt komastilling for ikke å komme for mye i kontakt med det våte yttertøyet, nedover mot vannet i en tynn myrgate. Plutselig maks 50m foran oss luntrer det en svær flott jerv helt uten viten om oss som står og betrakter han.
Borte blir han bak en treklynge etter en liten strekke, og vi hiver oss rundt etter hunder og kameraer og løper og avskjærer han for å få tatt noen bilder. Regnet med å skremme han med så mye bevegelse og lyd, men bilder fikk vi på litt hold og fulgte han videre med blikket flere hundre meter i flukt før den forsvinner. Virkelig artig opplevelse!

bærre forsyn dokk!

Vi kom oss til Haltdalen i går etter å ha holdt et godt tempo på veien for minst mulig møter med biler og kom til sentrum i middagstid 19.00.
Her fant vi helt på enden en coop matbutikk og pølsemiddag ble handlet inn etter å ha drømt om det flere dagen nå. Med stor overraskelse så vi det var et lite skjermet rom med kaffe og kaker på bordet. Herlige bløtkaker og wienerbrød sikkert fra 17. Mai. Spurte hvordan systemet var for å betale de 20kr for kaffe som det sto på en plakat der. 'Bærre forsyn dokk' fikk vi gledelig som svar med et godt smil om munnen fra damen bak kassen. Vi bar nok mye preg av å både være sultne og slitne, så tok ikke lang tid før vi mesket oss i kaffe og kake til vi nesten ikke kom oss ut av butikken da de låste døren ..
En dame kom kjørende inntil oss da vi hadde fått på oss sekkene og skuer og pekte ut alle aktuelle jorder som soveplass, og lurte på om vi var npl-travere. Etter en liten prat fikk vi tips om en fin gapahuk ved gaula med god nok plass å sove i og nok av ved. Hørtes mye bedre ut enn et jorde!

Kvelden ble sen og strakk seg over i en ny dag før vi fant frem soveposene. Var godt å sove utenfor teltet en natt også.
Sitter nå i butikken og lader opp utstyr og venter på at depotbilen kommer om noen timer visstnok med hjemmelaget sjokoladekake! Godt å få i seg en mye kalorier før en går videre på søndag.

hvorfor asfalt er hat

Det å gå langs vei er ikke noe en ønsker å bruke mest tid til når en først skal gå Norge på langs, men enkelte steder er man bare nødt.. Men veivandring er ikke bare fryd og gammen med rask forflyttning, nei det er mye hat å gå langs den endeløse asfalt. Asfalt er utrolig hardt underlag for føttene som skal bære de opptil 35kg sekkene med påfølgende trykksmerter, vannblemmer og gnagsår. Hundene skal alltid trekke av all sin kraft for å komme nederst i grøftekanten som gjerne er litt lengre enn båndet. Biler og lastebiler som dunder forbi i 90 og virvler opp all sand som vi får i ansiktet og hundene som ikke liker all det bråket så nært. Veien går gjerne i en liten dal eller gjennom tettsteder som ikke akkurat er like fint å se på som fjellheimen.
Men det er greit, vi kan leve med det. Finnes veistrekker med flott natur rundt seg. Finnes også dager med lite trafikk og hvor vi er i god form og feier unna mil etter mil uten noe problemer med føtter og med korte grøfter.
Men det som Aldri slår feil er all den søpla som ligger langs veien.! Firkløver, gullbrød, bolleposer, colaflasker, nidar favoritter, stratos, troika og fyrstekake emballasjer bare for å nevne noe... Kast søppel i søppelkasser så dere ikke forsøpler og frister oss som må gå langs veien og leve på ris og potetmos i uker og måneder!
Ja det kan være hat å gå langs veien til tider.

Slik går no dagan..

Vi har de siste dagene hatt dårlig dekning over fjellet, men spot'n har heldigvis fungert. Har ligget to netter på en liten jakthytte og tatt en hviledag og fått tørket utstyr. Har hatt mye regn de siste dagene, så godt å komme under tak med vedovn. Hviledagen ble ikke så hviledag den skulle blitt da vi bestemte oss å gå 3mil for å kjøpe taco og vafler til kvelds. Det angrer vi ikke på at vi gjorde. Herremåltid!

Etappen i går gikk vi med flagg i hånden og sol over oss inn i Forrolhogna nasjonalpark og feiret med sjokolade og 5cl akevitt stille for oss selv i hvert vårt telt.. vi rakk akkurat å sette opp teltene før snøværet kom over oss. Men strålende sol i dag, så dette blir bra! Vannskålene til hundene hadde frosset igjen i natt, så er en del minusgrader om nettene.

moskus på nært hold over Dovre

Dagens etappe gikk i mye hard og bløt terreng, så alle fire er glade over å komme inn i teltet rett før det lette regnet kom. Første etappe i dag fikk vi øye på en enslig moskus på 300m nøyaktig der vi måtte gå, men den hadde vinden fra oss og visste godt hvor vi var, så vi tok en liten ring ringt den og kom på rundt 100m fra der den lå i snøen og koste seg. Ble litt bilder av den mot de mektige Dovrefjellene før vi lot den være i fred.
Rett før vi skulle gå ut til E6 fikk vi igjen øye på enda en moskus 200m på et jorde rett foran undergrunnen til togbanen. Typisk.. ble mye opp og ned og bæring over noen gjerder for å komme unna den før vi satt igjen hundene og gikk opp på togbanen med video og speilkamera. Her kom vi trygt på 50m fra den og fikk mange fine bilder!
Utrolig fine og mektige dyr. Virkelig glad vi fikk oppleve dette på nært hold.
Så ligger nå i hvert vært telt og lager middag nå og venter på neste dag.
Er forresten mye ryper her vi går til frustrasjon på hundeførerene med fuglehund i bånd og 30kg på ryggen gjerne i litt ulent terreng..

Se HER for mer oppdateringer om vår tur. Tonekollen kennel